Historikk

LITTERATURUKA SARPSBORG

Etablert 1949

 

Fra Bokmessen til Litteraturuka

 

Alt starter et sted, og gjerne lenge før det. Frø blir sådd - og spirer når de kjenner at tiden er inne. I Sarpsborg ble det sådd noen litterære frø rett etter krigen. Frø som siden 1949 har spiret og grodd til det vi i dag kaller Litteraturuka Sarpsborg. Norges eldste litteraturfestival!

 

«En fin tid - vi får aldri oppleve maken. Får vi håpe."

Sigurd Hoel (1890-1960)

 

I Sarpsborg gav årene under okkupasjonsmakten grobunn for åndelig føde. I jubileumsheftet som ble utgitt i forbindelse med Bokmessen i Sarpsborg (senere Litteraturuka) sitt 50 års-jubileum, står det følgende:

 

«Okkupasjonsårene var en underlig tid – farlig, uhyggelig, skremmende: «Huset i mørket». Men i dette huset utfoldet det seg et kulturliv av store dimensjoner. Radioapparatet var tatt, avisene propaganda, kinoen skulle helst ikke besøkes, dikterne ble etter hvert tause – så måtte menneskene selv skape rammen om sitt liv. Bak blendingsgardinene ble det sunget og spilt og pratet og lest i de tusen hjem som aldri før. (…) og så boken, boken! Folk stormet til biblioteket for å låne bøker. Våre fire store ble hentet fram igjen – Snorre – Olav Duun – Johan Falkberget – Oskar Braaten, Sigrid Undset… Dikternes ord var våpen i dagen situasjon – vitaminer for et folk som trengte åndelig helsekost når middagsmaten ble altfor skrinn…(…)

Det som bet seg fast - når krigskommunikeene flimret forbi – var kanskje et dikt, enkelt og fast i rytmen, lett å forstå, lett å lære utenat: «De brente våre gårder/de drepte våre menn…» Ut fra okkupasjonstidens leselyst og lesetrang sprang Bokmessen i Sarpsborg fram. Hadde bøkene vært styrkemedisin i krigens ragnarok, trenger vi bøkene også i fredens framtid…»

 

 

Åndsfrendene

 

Folkeopplysningsrådet hadde siden krigens slutt arrangert litterære foredrag på biblioteket med stor suksess. Avisen Sarpen skrev: « Det er morsomt å legge merke til den tilslutning de litterære foredragene har som Folkeopplysningsrådet arrangerer.»

 

I 1945 ble Lortenz Kingsrød formann i det kommunale Folkeopplysningsråd, «en lang, ulenkelig, tynn mann» - umåtelig litterært interessert, rektor, klassisk filolog med latin som sitt kjæreste fag – «en bokorm av de sjeldne» - og det var i egenskap av dette tillitsvervet han grep ideen om en bokmesse i Sarpsborg. «Hjelpen» kom i 1949. Da ble Astrid Feydt ansatt som sjefsbibliotekar i Sarpsborg, «en meget velutdannet bibliotekar med mange studiereiser bak seg og allsidig praksis fra inn - og utland.» Feydt hadde i flere år arbeidet ved Deichmanske bibliotek i Oslo, og var spesielt opptatt av å formidle litteratur til barn og unge. Selvfølgelig ble en dame av hennes kaliber en inspirerende kraft i Sarpsborg bibliotek. Og hun fant tidlig sin åndsfrende «i som het Lorents Kingsrød» – og sammen med sin åndsfrende Astrid Feydt, skapte de to Bokmessen i Sarpsborg.

 

 

Prøveballongen

 

31. oktober 1949 står det notert følgende i styreprotokollen for Sarpsborg folkebibliotek: «Styret er enig i at biblioteket sammen med Folkeopplysningsrådet og bokhandlerne arrangerer bokmesse i biblioteket. Og - som vedtatt- så gjort.

 

Bak Bokmessens stod etter hvert det kommunale Folkeopplysningsråd, Sarpsborg bibliotek, byens bokhandlere og byens to lokalaviser. Sarpsborg bibliotek skulle huse arrangementet og bibliotekets ansatte skulle stå for det praktiske arrangementet.

 

Tidspunktet for en bokmesse gav seg selv, den måtte plasseres på en tid da årets bøker forelå. På denne tiden skjedde det i slutten av november eller begynnelsen av desember.

29.- 30. november 1949 ble den første bokmessen avviklet i Sarpsborg - som en slags «prøveballong». Den utadvendte litterat, kunsthistorikeren, filologen og ikke minst, redaktøren for det anerkjente litterære magasinet Vinduet, Nic Stang var den første som presenterte årets litteratur. Å la folket få innblikk i «årets nye bøker» var en post som stod lenge på Bokmessens program. Utstilling av de nye bøkene var det også, hvert år i mange år.

 

Forfatterbesøk skulle selvfølgelig være en del av programmet, og under denne første messe var det forfatterne Sigurd Evensmo og Odd Bang Hansen som fikk presentere sitt litterære virke. Bokmessen ble en suksess og trakk fulle hus. Ut i fra dette ble den ansett som meget vellykket og dette var grunn nok til å videreføre «prøveballongen».

 

 

Boken - En av de største goder vi har

 

"En kan ikke sette spørsmålstegn ved lesning…»

Redaktør Henrik Groth

 

27. november 1950 hadde Bokmessen i sarpsborg sin første store offisielle åpning «med et virkelig gedigent program med sterke krefter». Arrangementet varte i tre dager til ende og ca. 2000 mennesker besøkte de forskjellige programpostene – «500 allerede første dag».

Åpningstalen ble holdt av ingen ringere enn formann i Den norske bokhandlerforeningen og direktør i Cappelen forlag, Henrik Groth –«en legendarisk skikkelse i den tids norske kulturdebatt, en hovedmann bak det berømte «kulturbrev» fra 1945, en mann som raget over de fleste både åndelig og legemlig – tynn som en sytråd, 1,96 på strømpelsesten, og med en replikkunst som kunne virke både vittig og drepende. (…) Han hevet seg på veltalenhetens vinger da han talt om boken som «en av de største goder vi har… En kan ikke sette spørsmålstegn ved lesning…»

 

Groth berømmet sterkt Sarpsborg som hadde tatt initiativet til denne bokmessen – «en av de første byer her til lands som har gått inn for den. Det skal vi være glade og takknemlige for.»

5 år senere kom nok en anerkjennende uttalelse fra redaktør Groth; «Sarpsborg kunne være modell for hvordan en riktig bokmesse bør legges opp!»

 

Åpningskvelden gikk videre med barnebokspeialisten Jon Tenfjord som talte om bokens betydning for barns utvikling, magister Aagot Benterud kåserte om oversatt litteratur, magister Philip Houm foretok et streiftog gjennom årets norske litteratur, og forfatterne Peter Magnus og Torborg Nedreaas leste fra sine bøker.

«Det var virkelig en stor aften – den nye direktøren ved Borgarsyssel museum, Lauritz Opstad, var så begeistret at han spratt opp fra sin plass i salen og takket på publikums vegne for denne opplevelsen; …»den gode bok er viktigere enn den nyttige bok…»

 

 

Helt til hovedstaden

 

"Porten til litteraturens paradis"

Skrev Sarpsborg Arbeiderblad

 

Ryktet om Bokmessen nådde helt inn til hovedstaden, og Dagbladet skrev om «den strålende bokmessen i Sarpsborg».

Lokalpressen brukte store overskrifter etter denne seansen. Sarpsborg Arbeiderblad valgte tittelen: «Porten til litteraturens paradis».

 

Det skulle også sies – til avisenes ros: «de engasjerte seg meget strekt i bokmessen. De brakte ofte helsides forhåndsomtale med fotografier av forfattere som skulle komme, gav fyldige referater fra bokkveldene og brukte de største overskrifter for å understreke bokmessenes betydning for byen.»

Men enkelte ganger ble ros til ris, som i 1969, da var lokalavisene «riktig sure: … et par av forfatterne virket ikke skikkelig forberedt…»

 

 

Tente åndens, kunsten og kulturens lys

 

«Bokmessen- den vil vi beholde!»

Ordfører Sverre Andersen

50 års jubileet i 1959

 

Fra 1949 til 1968 var Kingsrød selve «bokgeneralen» i byen. Bokmessen var ubetinget årets høydepunkt for litteraturelskeren. Under den siste Bokmessen Kingsrød ledet, møtte banksjef Erik Braaten opp og overrakte han Sarpsborg Sparebanks kulturpris «for forskjellige frontavsnitt, men først og fremst for hans utrettelige arbeid for Bokmessen.»

 

I 1959 feiret Bokmessen sitt 10 års jubileum med festmiddag i Festiviteten. Byen ordfører Sverre Andersen var vert. Gode ord drysset over Bokmessen fra statlige og kommunale myndigheter og bøkenes egne organisasjoner. «Men den som virkelig svingte seg opp i begeistringens høyder var byen bokglade rådmann Aarsund: «Bokmessen har tent åndens, kunstens og kulturens lys i høstmørket…» Og ordfører Sverre Andersen avga løftet for framtiden: «Bokmessen – den vil vi beholde!»

 

 

Skape leseglede

 

«Boka er brua mellom diktaren og lesaren.

Lat oss vona at trafikken over denne brua fortsatt må bli stor.»

Haldis Moren Vesaas

 

I 1965 besøkte daværende nestformann i Den Norske Forfatterforeningens litterære råd, Halldis Moren Vesaas Bokmessen – «en strålende vakker dame». Åpningstalen rommet blant annet disse ordene; «Boka er ikkje berre god avkopling, den stimulerer, gir nytt utsyn, gir trøyst… Boka er brua mellom diktaren og lesaren. Lat oss vona at trafikken over denne brua fortsatt må bli stor. Boka er vårt arvegods, måtte den også bli vårt avkoms…»

 

Lektor Kjell Hansen overtok som formann i Folkeopplysningsrådet etter Kingsrød og ble stående som ledere av Bokmessen inntil Kulturstyret overtok ansvaret for denne i 1970-årene.

I 1994 kom sakspapirene som la til rette for endringer i det å arrangere en bokmesse.

Hovedmålsettingen skulle være den samme: «Skape leseglede og interesse for litteratur.»

Men, så dukket ideen opp om «En litteratur- og kulturuke i stedet for en bokmesse.»

Først i 2003 forandret Bokmessen Sarpsborg navn til Litteraturuka Sarpsborg. Og derfra er det også en vei videre. Den kommer vi tilbake til.

 

 

 

Kilder:

Bokmessen i sarpsborg 50 år – 1949-1999 - Jubileumsberetning

Saksnr: 94/00044 - JNR: 94003741 Nytt Bokmesseopplegg og…

 

Bilder:

Sarpsborg kommunes fotoarkiv

 

 

 

 

Fra Bokmessens arrangement på Sarpsborg bibliotek 1950.

Sjefsbibliotekar Astrid Feydt viser besøkende bokutstillingen i biblioteket under Bokmessen.

Sarpsborg bibliotekt fyllt av ungdommer under Bokmessen i 1958

Webansvarlig:Torill Stokkan

Copyright © All Rights Reserved

Litteraturuka Sarpsborg

Sarpsborg kommune